Når den ene i forholdet tjener mye mer
Av Otto Risanger
Risanger Nyheter - flere hundre nyheter og tips
Hvordan kan to samboere få til en utjevning av økonomien når den ene tjener mer enn den andre?
- Ønsker dere å få til en utjevning av økonomien, kan det skje ved at den parten som har den høyeste inntekten dekker løpende utgifter som mat, leie, klær etc, helt eller delvis, mens den økonomisk svakere parten sparer sin inntekt eller bruker den til innkjøp av kapitalvarer, heter det i Samboerboka.
År for år kan to samboere på denne måten få til en betydelig utjevning. La oss si at mannen har en inntekt på 200.000 kroner etter skatt og kvinnen har 100.000 kroner etter skatt. Hvis mannen svarer for løpende utgifter på 150.000 kroner og kvinnen svarer for 50.000 kroner i året, har hver av dem igjen 50.000 kroner til å spare eller kjøpe varige verdier for.
Boka ser også inn på mer konkrete eksempler:
La oss si at samboer Kari har 10.000 kroner og samboer Ola har 15.000 kroner til disposisjon i måneden etter skatt. Felles utgifter er på 16.000 kroner i måneden. De kan velge blant følgende forslag til ordning:
1) DEKKER LIKE MYE: De betaler 8000 kroner hver for å dekke felles utgifter. Resultat: Kari har 2000 kroner og Ola har 7000 kroner til egen disposisjon hver måned.
2) DEKKER I FORHOLD TIL INNTEKT: De dekker utgiftene i forhold til inntekt etter skatt, dvs Kari 2/5 og Ola 3/5. Kari betaler 6400 kroner og Ola betaler 9600 kroner. Resultat: Kari har 3600 kroner og Ola har 5400 kroner til egen disposisjon hver måned.
3) DEKKER SLIK AT BEGGE HAR LIKE MYE: De legger inntektene sammen og fordeler likt når de felles utgiftene er betalt. 25.000 kroner inn og 16.000 kroner ut betyr at de har 9000 kroner på deling. Resultat: Kari har 4500 kroner og Ola har 4500 kroner til disposisjon hver måned.
Ordning 1) kan gi en alvorlig skjevhet i forholdet hvis den ene har muligheten for å strø rundt seg med atskillig mer penger enn den andre. Men hvis Ola betaler feks 4000 kroner måneden i bidrag til barn i tidligere forhold, blir det hele jevnere. Da har Kari 2000 kroner og Ola 3000 kroner til egen disposisjon.
Ordning 2) gir en viss utjevning. Men hvis vi også her sier at Ola betaler 4000 kroner i bidrag, har han bare 1400 kroner til egen disposisjon. Hvis Kari på sin side sliter med et studielån som koster henne 2000 kroner i måneden, har hun bare 1600 kroner til egen disposisjon.
Ordning 3) gir altså begge to like mange kroner til disposisjon, men det er før vi har tatt hensyn til gamle forhold som også er en del av den økonomiske virkeligheten. Ola ville ha 500 kroner til disposisjon etter bidrag, Kari ville ha 2500 kroner etter lån.
Hvis hovedmålet er at samboerne skal stå likt, kan jo bidrag og studielån som de hver for seg må ut med uansett, kanskje dras inn i fellespotten. Da blir ordning 3) slik:
Kari har 10.000 kroner og Ola har 15.000 kroner i måneden etter skatt. Felles utgifter er på 22.000 kroner (med bidrag og lån). De legger inntektene sammen og fordeler likt når de felles utgiftene er betalt. 25.000 kroner inn og 22.000 kroner ut betyr at de har 3000 kroner på deling. Kari har 1500 kroner og Ola har 1500 kroner til disposisjon hver måned.
Boka anbefaler ikke spesielt en av de tre metodene, siden det er så mange momenter som kan komme inn i bildet.
Oppstillingen kan kanskje være et grunnlag for to samboere å snakke sammen om pengene i forholdet? Det er en viktig forutsetning for at et forhold skal klare seg.
Setter begge seg inn i økonomien, åpner det muligheten for å komme fram til hva som er de viktigste ønskene og målene. Hva gir best livskvalitet? At den ene av partene er hjemme med barna? Begynner å studere? Går ned i arbeidstid? Eller foretrekker dere flere penger til andre ting, som feks dyre ferier, ny bil, større hus?
Slik kan måten to samboere disponerer penger på bli et trinn på veien mot større bevissthet om og ansvar for familien - og for parforholdet i det hele tatt.
