Nye ligningsverdier på bolig
Av Otto Risanger
Risanger Nyheter - flere hundre nyheter og tips
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 et arealbasert system for å verdsette alle boliger unntatt fritidseiendom, våningshus og boliger i utlandet.
Det etableres en sjablon for kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet).
Denne sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres årlig. Boligeierne vil kun måtte rapportere boligens areal, byggeår og eventuelt boligtype én gang. For boligselskap vil selskapet være ansvarlig for rapporteringen.
Regjeringen foreslår å skille mellom boligen som eieren bor i (primærbolig), og andre boliger som ikke defineres som fritidseiendom eller næringseiendom (sekundærbolig). For primærboliger settes kvadratmetersatsen til 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris.
Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien til 30 prosent av markedsverdi, blir beholdt for primærboliger.
- Regjeringen viderefører en svært moderat formuesverdsettelse av folks hjem. Den viktigste forskjellen fra dagens regler er at en vil få mer ensartede og rettferdige ligningsverdier under taket på 30 prosent av markedsverdien, sier finansminister Kristin Halvorsen.
Sekundærboliger vil ofte ha karakter av å være rene investeringsobjekter. Stadig flere velger å investere oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Dette skaper økt press i boligmarkedet og kan drive prisene oppover.
Regjeringen mener at det ikke er grunnlag for tilsvarende rabatt ved formuesverdsettelsen av slike boliger som for primærboliger. Regjeringen foreslår derfor å sette kvadratmetersatsen for sekundærboliger til 40 prosent av beregnet kvadratmeterpris.
Sekundærboliger får dermed en formuesverdsetting på nivå med næringseiendom. Sikkerhetsventilen settes til 60 prosent av markedsverdi, tilsvarende som for næringseiendom.
Det nye, høye nivået på bunnfradraget betyr at et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 4,7 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, mens enslige kan ha en gjeldfri primærbolig til en verdi av 2,3 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt.
Ligningsverdiene av bolig utgjør i dag en stor svakhet i formuesskatten. Nye boliger får gjerne fastsatt ligningsverdien til 30 prosent av det eieren har betalt for bygning og tomt. Eldre boliger har ofte vesentlig lavere ligningsverdier. Om lag fem prosent av eneboligene anslås å ha en ligningsverdi under fem prosent av omsetningsverdien (2007-tall). Særlig dyre boliger i sentrale strøk kan ha svært lave ligningsverdier i forhold til omsetningsverdien.
