Hvordan oppstår "husmorsameie"?
Av Otto Risanger
Risanger Nyheter - flere hundre nyheter og tips
Det kan oppstå sameie selv om en av partene har vært helt uten egen inntekt og er hjemmeværende.
Dette kalles "husmorsameie" blant juristene etter den viktige "husmordommen" i Høyesterett i 1975. Prinsippet er siden lovfestet og etterhvert blitt helt vanlig praksis.
Ekteskapsloven § 31 tredje ledd sier: "Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet."
Arbeid i hjemmet kan altså medføre sameie når det gjelder felles bolig og vanlig innbo. Har den hjemmeværende ansvar for felles barn, vil det ihvertfall være tilstrekkelig.
Men på den andre sida: Hvis kvinnen bare har gått hjemme og slappet av i 20 år, uten å ha hatt noen felles barn å ta seg av, og uten å ha gjort noen innsats ellers, er det likevel ikke sikkert at hun i alle tilfeller har opparbeidet seg noe sameie i bolig og innbo. Det må ha vært en felles innsats bak ervervet av de aktuelle tingene for at det skal være sameie. Man må bidra med noe for å bli sameier.
Vera Holmøy og Peter Lødrup peker peker i sin bok "Ekteskapsloven" på hjemmearbeid som medfører uvanlig stor arbeidsbyrde. Rettspraksis viser også at arbeid i hjemmet uten omsorg for barn kan ha påvirkning i retning av sameie når det er kombinert med feks betaling av forbruksutgifter og innsats i næringsvirksomhet. Det samme kan være tilfelle hvis den hjemmeværende har deltatt aktivt i husbygging, tatt deltidsarbeid ol.
Hvor lenge bør så en ektefelle være hjemme av hensyn til barna? Har ektefellene vært enige, bør det være avgjørende. Er en ektefelle derimot hjemme av hensyn til egne særkullsbarn, er ikke det et moment som taler for sameie. Men er ektefellen hjemme av hensyn til den andres særkullsbarn eller slektninger, taler det igjen for sameie. Det samme gjelder om ektefellen er hjemme for å pleie eller ta seg av den andre ektefellen.
Holmøy/Lødrup skriver også at det kan ha betydning for vurderingen om "en ektefelle har ytet noe vesentlig utover sin underholdsplikt. Dette spørsmål må vurderes på grunnlag av ektefellens samlede ytelser, ikke bare ytelser i tilknytning til felles bolig mv".
Det kan være forskjellig fra ekteskap til ekteskap om de konkrete økonomiske og praktiske forholdene i løpet av samlivet har gitt grunnlag for sameie i bolig og innbo mellom ektefellene, eventuelt mellom de separerte/skilte. Langt flere momenter enn de vi her har nevnt kan komme inn i bildet.
Når begge ektefellene har medvirket direkte, med penger eller arbeid, opptak av lån mv, kan det være grunnlag for sameie. Men en ytelse kan også være en gave eller et lån. Og forfatterne gir en klar anvisning til dommere og andre som skal avgjøre sameiespørsmålet: "Partenes forutsetninger om eierforholdet vil ikke alltid være klare. Deres oppfatninger kan også være så lite velgrunnet at de ikke bør være avgjørende."
Kilde: SKILSMISSEBOKA
