Når ekteskap krysser grenser
Av Otto Risanger
Risanger Nyheter - flere hundre nyheter og tips
Stadig flere nordmenn finner seg ektefeller i det store utland, og stadig flere av disse er i godt voksen alder. Pensjonseksperten Harald Engelstad har sett nærmere på pensjon og økonomi ellers i slike sammenhenger.
I 2004 ble hvert fjerde ekteskap her i landet inngått av par der den ene ektefellen opprinnelig var bosatt i utlandet. I 3700 av disse ekteskapene som ble inngått var kvinnen bosatt i utlandet. I de resterende 1800 inngåtte ekteskap var det en kvinne fra Norge som giftet seg med en mann opprinnelig bosatt i utlandet.
Som regel vil en norsk person få oppholdstillatelse for en utlending som han eller hun gifter seg med og bringer til Norge. Reglene er detaljerte og til dels kompliserte. Men hvis en norsk statsborger - kvinne eller mann - blir kjent med en utlending som han eller hun vil gifte seg med, og får lov å ta sin utkårne med hjem, så er han/hun sikret permanent oppholdstillatelse i Norge etter tre års ekteskap, skriver Engelstad.
Om forholdet ryker før det er gått tre år, må utlendingen forlate landet. Han/hun har i praksis ingen rett til å være her lenger.
Den som bosetter seg lovlig i Norge blir medlem av folketrygden på innreisedatoen, hvis personen har til hensikt å være her i minst 12 måneder. For å ha rett til pensjon må man imidlertid ha bodd her i minst tre år.
Det er ingen spøk å bli skilt kort tid etter tre år heller. Den skilte har ingen umiddelbare pensjonsrettigheter som følge av skilsmissen, om vi forutsetter at personen er under 67 år. Den skilte må slåss for deling av boet på samme måte som andre. Normalt krever dette advokathjelp. Dersom den skilte fra utlandet ikke har midler, er hun/han i en meget sårbar situasjon, spesielt om denne personen ikke har eget arbeid. Da er det bare sosialhjelp hun eller han kan søke, skriver Engelstad i en artikkel i bladet Vi over 60.
