Husholdningsbudsjett: slik setter du det opp

1. Start med netto inntekt – det som faktisk kommer inn på konto etter skatt, inkludert barnetrygd og andre faste utbetalinger.
2. Før opp de faste utgiftene til bolig, strøm, lån og forsikring. Bruk kvitteringer og avtaler. SIFO påpeker at bokostnader ofte er faste og at kvitteringer gir et godt grunnlag.
3. Anslå det variable forbruket. SIFO anbefaler å føre regnskap over eget forbruk en tid. Har du ikke gjort det, kan referansebudsjettet under brukes som veileder.
4. Sett av til sjeldne utgifter. Referansebudsjettet er et langtidsbudsjett: det legger opp til at du setter av penger hver måned, slik at en ny vaskemaskin ikke går ut over resten av forbruket. Del årlige regninger på tolv.
5. Gi overskuddet en jobb – buffer, sparing eller ekstra nedbetaling. En buffer står best på en sparekonto med god rente.

Vil du bare regne på inntekt mot dine egne kostnadsposter, bruk den enklere budsjettkalkulatoren.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet beregner hvert år hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå: et forbruk de fleste kan leve på uten å skille seg for mye ut, og som gir rom for kostrådene og vanlige fritidsaktiviteter. SIFO understreker at det ikke er et gjennomsnitt av hva folk bruker. Slik ser eksempelfamilien ut i 2026:

Kilde: SIFO-rapport 9-2026, del 2.3. Månedskort for barna er ikke med i SIFOs eksempel. Barnehage er beregnet med Oslo kommunes satser for en husholdning med brutto inntekt over 669 050 kroner.

SIFO publiserer satser per person (mat, klær, personlig pleie, lek og medier, reise) og per husholdning (dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, medier og fritid, bil). Vi har satt dem sammen for noen vanlige husholdninger på samme måte som SIFO gjør for eksempelfamilien:

Legg merke til at fellesutgiftene er relativt høye for én person og bare øker litt per ekstra person. SIFO forklarer det med at møbler, kjøkkenutstyr, internett og aviser deles. Reisekostnadene bygger på et 30-dagerskort i Oslo og må byttes ut med lokale priser.

SIFOs referansebudsjett omfatter ikke utgifter til:

• bolig, strøm og andre boutgifter, som vedlikehold
• tobakk og alkohol
• helsetjenester utover én årlig konsultasjon hos fastlege og tannlege
• kostbare eller utstyrskrevende fritidsinteresser
• feriereiser og «uteliv»

Budsjettet forutsetter også god helse, at varer kjøpes nye til ordinær pris, og at nesten all mat lages hjemme. Barnehage og SFO er eksempelposter med Oslo-priser. Har du lån, må renter og avdrag komme i tillegg. Ligger du an til et underskudd med dyr gjeld, se om refinansiering kan senke kostnaden, og regn på nedbetalingen i gjeldskalkulatoren.

Ifølge SIFO har de månedlige utgiftene for eksempelfamilien (med barnehage) økt fra 33 386 kr i februar 2022 til 38 538 kr i februar 2026, en økning på 5 152 kr i måneden. For tenåringsfamilien har utgiftene økt fra 27 854 kr til 33 456 kr i samme periode. Småbarnsfamilien har hatt mindre økning fordi maksprisen i barnehage er satt ned.

SIFO peker på at 2026-prisene ble samlet inn før energiprisene steg våren 2026, og at beløpet som trengs for et akseptabelt forbruksnivå trolig vil øke videre. Bygg derfor inn litt slakk i budsjettet.

SIFO opplyser at referansebudsjettet brukes av banker i vurderingen av kunders betjeningsevne. Når du søker boliglån, skal banken etter utlånsforskriften også sjekke at du har nok til normale utgifter til livsopphold om renten stiger. Se hvordan stresstesten fungerer under egenkapitalkravet for boliglån, og regn på rammen i kalkulatoren for hvor mye du kan låne.