Hvor mye får jeg i pensjon?

Er du født i 1963 eller senere, legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din inn i en pensjonsbeholdning hvert år, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G). Du får opptjening fra første krone, og du kan tjene opp pensjon til og med året du fyller 75 år. Foreldrepenger, omsorg for små barn og førstegangstjeneste kan også gi opptjening.

Forutsetninger: grunnbeløpet per 1. mai 2026 (136 549 kr). NAV bruker gjennomsnittlig G for året, som er litt lavere fordi G justeres i mai, så taket på 7,1 G blir i praksis noe lavere enn tabellen viser. Tjenestepensjon er vist med lovens minstesats; din ordning kan være bedre.

Pensjonsbeholdningen fordeles på forventet levetid for årskullet ditt. NAV kaller dette levealdersjustering. Tar du ut pensjonen tidlig, skal den samme beholdningen vare i flere år, og hver utbetaling blir mindre. Jobber du lenger, får du i tillegg flere år med opptjening. Pensjon under utbetaling øker hver vår med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.

De fire første kolonnene er NAVs tall. Siste kolonne har vi regnet ut selv: den viser omtrent hvor mange års pensjon beholdningen deles på, og illustrerer levealdersjusteringen. Ved 62 år deles beholdningen på rundt 20, ved 70 år på rundt 14. For årskull etter 1963 blir tallene andre, fordi forventet levealder fastsettes per kull.

Til sammenligning var gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden 288 237 kroner i 2023, ifølge tall NAV gjengir fra regjeringen.no.

Har du lav eller ingen opptjening, sikrer garantipensjonen en minsteinntekt fra 67 år. Fra 1. mai 2026 er høy sats 253 787 kroner i året (blant annet for enslige) og ordinær sats 234 765 kroner (blant annet når ektefellen har pensjon eller inntekt over 2 G). Full garantipensjon krever 40 års trygdetid. Garantipensjonen reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen, så den som har tjent opp pensjon, får alltid mer enn garantipensjonen.

Vil du ta ut alderspensjon før 67 år, må opptjeningen gi en pensjon som minst tilsvarer garantipensjon med høy sats.

Tjenestepensjon. Alle skal ha en tjenestepensjonsordning i tillegg til folketrygden. I en innskuddsordning skal arbeidsgiveren etter loven minst betale inn 2 prosent av lønnen opp til 12 G hvert år. Innskuddspensjon utbetales vanligvis over 10 år. Offentlige tjenestepensjoner er ytelsesordninger. Du finner dine avtaler på norskpensjon.no.

AFP i privat sektor er livsvarig og kommer i tillegg til alderspensjon og tjenestepensjon. Du må blant annet ha vært ansatt i minst 20 prosent stilling i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen i 7 av de siste 9 årene før du fyller 62. Den livsvarige delen utgjør 0,314 prosent av pensjonsgrunnlaget (inntekt opp til 7,1 G til og med året du fyller 61), og levealdersjusteres. Før 67 år får du i tillegg et kronetillegg på 1 600 kroner i måneden, som er et forskudd. NAVs eksempel: med 40 års arbeid og 550 000 kroner i årslønn gir AFP fra 62 år om lag 5 800 kroner i måneden, og om lag 4 000 kroner etter 67 år.

Offentlig sektor: er du født i 1963 eller senere, gjelder livsvarig AFP i offentlig sektor, som kan tas ut fra 62 år og kombineres med jobb. Spør arbeidsgiver eller pensjonsordningen din om hva du har rett til.

NAV påpeker at alderspensjonen fra folketrygden bare er en del av det du skal leve av som pensjonist. Egen sparing kan supplere. Individuell pensjonssparing (IPS) gir fradrag for inntil 25 000 kroner i året fra inntektsåret 2026, men pengene er bundet til du er minst 62 år. Les guiden til IPS og sammenligningen av ASK og IPS før du velger. For fri langsiktig sparing, se indeksfond og regn på utviklingen i sparekalkulatoren.

1. Logg inn på Din pensjon på nav.no og se pensjonsbeholdningen og opptjeningen din år for år.
2. Bruk pensjonskalkulatoren til å teste ulike uttaksaldre og uttaksgrader. Den viser også tjenestepensjon fra flere aktører.
3. Sjekk tjenestepensjon og pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber på norskpensjon.no.
4. Spør arbeidsgiveren om AFP og om innskuddssatsen i ordningen din.

NAV skriver at mange opplever at pensjonen blir lavere enn de trodde. Å vente med uttaket og jobbe lenger kan utgjøre stor forskjell.